Sikkerhet

Antarktis, november 2011

…»Vegard står fortsatt på knærne, ser stivt foran seg, svaier litt fram og tilbake, og før jeg får gjentatt navnet hans tipper han fremover. Som om han er skutt i ryggen. Han går på hodet i snøen og blir liggende urørlig. «Vegard!» – hyler jeg og begynner å hale i ham. Jan-Gunnar (Winther) og Harald Dag (Jølle) reagerer på ropene mine og kommer springende ut i strømpelesten. Vi griper tak i ham og prøver å løfte han opp. Vi drar og bærer den slappe kroppen inn i teltet. Vegard reagerer ikke, stirrer bare tomt ut i luften. Det hele gikk så fort. I løpet av de neste sekundene er det et kaos av tanker og bilder som flimrer forbi. Det opplevdes veldig dramatisk. Jeg trodde der og da at Vegard døde».

Utdraget er hentet fra Stein P Aasheims bok «I Roald Amundsens skispor» som beskriver en hendelse i anledning jubileet for Amundsens ekspedisjon i 1911. De erfarne ekspedisjonsmedlemmene med Aasheim i spissen er 100 år senere oppe i en livstruende og for dem uforståelig situasjon

Karbonmonoksid – CO

Bruk av organisk materiale og fossile energikilder som brensel vil medføre avgivelse av større eller mindre mengder karbonmonoksid. «Karbonmonoksidets store giftighet skyldes at hemoglobinet i blodet absorberer CO langt lettere enn oksygen. Forholdet er som 300:1. Karbonmonoksidet vil derfor erstatte oksygenet i de røde blodcellene og hindre disse i å ta opp oksygen. Allerede et innhold i luft på 0,01 volumprosent CO nedsetter yteevnen, 0,1 volumprosent fremkaller hodepine og illebefinnende i løpet av 1 time og 0,5 til 1 volumprosent er tilstrekkelig til i løpet av 5 til 10 minutter å fremkalle livsfarlige forgiftninger. Den maksimale arbeidsplasskonsentrasjon oppgis til 50 mg/m³. Behandlingen består i tilførsel av frisk luft, kunstig åndedrett, om mulig med oksygentilførsel, og raskest mulig transport til sykehus.»
Utdraget er fra Store Norske Leksikon på nett.

Forbrenningsprosessen

En fullstendig forbrenning oppnås med tilstrekkelig oksygentilførsel O2. I frigivelsen av energien dannes karbondioksid Co2 og vann H2O. Hvis vi nå sørger for å skifte ut karbondiksidet med oksygen underveis (god lufting) er alt vel. Dersom vi bruker opp oksygenet vil forbrenningen gradvis gå over i en ufullstendig fase og vi får CO – kullos. Typisk ser du at en ren forbrenning har en blå flamme som går over i gult ved manglende oksygen. Flammen vil også sote, dvs avgi karbon. Når vi plasserer en kjele i flammen kjøles flammen ned og forbrenningsprosessen forstyrres. Ulike forhold som brennerens utforming, kjelens areal og masseinhold vil påvirke kullosproduksjonen. FFI-rapporten fra 1997 indikerer at mengden av kullos som produseres minst 10-dobles under koking kontra å benytte brenneren som en ren varmekilde. Testene fra 2012 med ETA-kjelen m varmeveksler viser ytterligere en 10-dobling.

I teltet

Det innebærer risiko å bruke et kokeapparat i tilknytning til telt.  Hvor farlig det egentlig er, har mer med deg selv og din forståelse og evne til å håndtere risikoen å gjøre, enn selve utstyret du bruker. Det er her vi har noe å lære av hendelsen med Vegard Ulvang på Sydpolen. Selv med all den kunnskap og erfaring gruppen satt inne med, evnet de ikke å forutse at en endring i utstyrslisten introduserte en ny risiko. Tilbereding av mat inne i et telt innebærer at en kjele med innhold plasseres i kokeapparatets forbrenningssone. Det vil nødvendigvis kjøle ned flammen og kullos-produksjonen vil øke.  Ekspedisjonen i 2011 hadde valgt en mer effektiv kjele med varmeveksler for å minimere mengden av brennstoff de måtte medbringe, samt redusere tiden som skulle gå med til snesmelting. Større effektivitet betyr at mere av energien som forbrenningen avgir – opptas av kjelen. At denne nye kjelen kunne resultere i 10ggr høyere produksjon av kullos i f.t en tradisjonell flatbunnet kjele var ikke kjent, og utstyret ble dermed brukt på samme måte som ved tidligere ekspedisjoner.

Brennertyper vs. kullos

De primære faktorene som styrer forbrenningsprosessens effektivitet er oksygentilførsel og temperatur. FFI tester bensin og parafinbrennere som er relevante for den organisasjonen de representerer. For majoriteten av brukerne gjør enkelheten med en gassboks eller en spritbrenner disse til et naturlig førstevalg. Tester utført av Bakpackinglight viser at de sistnevnte spritbrennerne generelt gir høye CO-utslipp. Årsaken til dette finner vi i primærfaktorene nevnt herover.

Spritbrennerne er forenklet sagt en beholder hvor forbrenningen skjer med en passiv fordampning som tiltar ved økt temperatur. Det lave energiinnholdet kombinert med manglende innblanding av oksygen gir en mindre effektiv forbrenning. Hvis temperaturen i forbrenningssonen kjøles ned av en kjele forsterkes effekten. Vist modell er standardbrenner i Trangias turkjøkken.

De trykkbaserte gass, bensin og parafinbrennerne har en åpen dyse som forstøver brennstoffet og blander det med luft som suges inn fra undersiden. Dette kombinert med høyt energiinnhold gir også høy temperatur. Etter hvert er det kommet en rekke brennere som kan benytte flere typer brennstoff. Felles for disse er en slangekobling med standardiserte gjenger basert på den du finner på gassboksen. Med introduksjonen av slangen følger også risiko for lekkasjer. Mindre farlig i friluft men katastrofalt inne i et telt.

En sikrere tilnærming kan være en løsning med brenneren montert direkte på brennstoffbeholderen, det være seg gassbrenner eller parafin/bensin-primus. Supplert med et stativ som hindrer boksen fra å velte er en gassbrenner håndterbart og relativt sikkert selv for urutinerte brukere.

Januar 2013

Denne siden om sikkerhet er under utvikling. Det vil komme et eget avsnitt om brannfare, forslag for å redusere risiko for kullos-forgiftning og brann samt avsnitt som beskriver egne erfaringer og CO-målinger med Origo Heatpal, ulike pellets-ovner samt Kovea Booster +1 med Heat-Cap varmespreder. I mellomtiden kan du lese mere om disse og flere problemstillinger hos Roger Caffin Velkommen tilbake!

Flere mediaomtalte hendelser

Cecilie Skog, Nordpolen 2006

To døde etter teltbrannen i Salangen

Syv mennesker skadet i teltbrann i Australia

Familie døde av kullosforgiftning i campingbil

Kullosforgiftning i båt